Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  – La private få bygge og drive pleie- og omsorgspl...
  Jernet strømmer inn til Nepal
  Klar for favorittfestivalen
  Dette er tilbudet eldre i omsorgsboliger får i Åle...

Den gode svensken takker for seg

Vi har invitert AaFK-trener Jan Jönsson til en bedre middag. Humøret hans er naturligvis det aller beste. Ikke så rart, kanskje. Kvelden før hadde han nemlig sett sine spillere nesten sprudle over av energi og humør.

Aktuelt
Tekst Per Rich Hunstad (arkivfoto)   
Foto Arne Hagen   
(12/11/2014)
 
Her ga spillerne alt, ikke alt var like perfekt, men muligens var det sesongens beste kamp for de oransjekledde.  I perioder nærmeste lekte de seg med Vålerenga.  

Da dommeren blåste av etter 90 minutter hadde Michael Barrantes og hans lagkamerater scoret fire mål. Vålerenga måtte nøye seg med ett, og dermed både en overbevisende og overraskende 4-1-seier. Og AaFK var nærmere fem mål enn Vålerenga to.

 – En aldeles fortreffelig og suveren avskjedsgave. Det var en kamp fra vår side som gledet meg langt inn i hjerterota, sier AaFK-treneren, som denne søndagen ledet AaFK for siste gang på Color Line stadion.

I skrivende stund er det fem dager til hans aller siste kamp som sjefstrener for AaFK. Bortekamp mot Sandnes Ulf.

Møteplass
Vi sitter på ett av byens spisesteder i sentrum av Ålesund. Ute er det grått og trist, regnet og vinden pisker på vinduene, og gradestokken er nærmere fem enn ti pluss. Men inne er det lunt og behagelig.

Fremdeles har han god-følelsen fra Vålerenga-kampen i kroppen. Vi var for øvrig på samme restaurant da jeg møtte hmn for første gang i februar 2013. Den gang hadde han nettopp signert kontrakten.

Det er kun en drøy uke igjen til han reiser fra Ålesund.  20. oktober ga han nemlig beskjed til AaFK-ledelsen at han ville prioritere familien hjemme i Halmstad i Sverige. Etter ti år, de to siste her i Ålesund, er norgesepoken definitivt slutt.

– Jeg har hatt det kjempefint her i Ålesund, sier han mens vi studerer menyen.

– Det var ingen enkel avgjørelse, det var mange følelser i sving. Men med familie i Halmstad, i tillegg til en pappa som ikke er i verdens beste form, føler jeg nå at jeg har gjort det riktige. Han legger til:

– Etter at jeg bestemte meg har jeg hatt det rolig og fint. Fokus har kun vært på de tre siste seriekampene.

Usikkert om neste år
– Og nå blir du trener for IFK Gøteborg?

– Nei, nei. Han trekker litt på smilebåndet.

– Det er kun spekulasjoner. Ja, jeg må innrømme at jeg har fått noen forespørsler, jeg vil kalle dem løse, mest fra svenske klubber. Hva jeg gjør neste år vet jeg faktisk ikke. Kanskje kan en «pust i bakken» være et alternativ? Men blir det en trenerjobb, så blir det mest sannsynlig i Sverige. Det er dit jeg har det største suget.
 
(Etter intervjuet har Jørgen Lennartsson blitt ansatt som IFK-trener. red.anm.)
– Da blir jeg også i nærheten av min pappa.  Min mor døde for noen år siden, og det er litt kjipt at han skal være alene.

Håpte på medalje
– Er du fornøyd med det du har gjort i AaFK?

Jan Jönsson ser på meg.

– Det må du vel kanskje spørre andre om? De kan sikkert svare bedre.

Slutt nå, Jan. Jeg ser litt bestemt på ham. – Det svaret var for kjedelig og dumt. Nå må du si det som det er.

 – Ok, jeg håpte på medalje med AaFK, men det greide vi ikke. Klart jeg er fornøyd med fjerdeplassen i 2013, det er jo den beste plasseringen i AaFK sin historie.

– Vi har slitt denne våren, men i høst mener jeg vi fått til mye av vårt eget spill. Greier vi å være trygge på eget spill, så betyr det at det ikke betyr mye om vi spiller på hjemme- eller bortebane. Akkurat det har vært en av mine målsetninger. Jeg håper den nye treneren vil tenke noenlunde likt, sier han.

Hurtig fremover
Han forklarer litt hvordan hans fotballfilosofi er.

– Jeg har ønsket at mitt lag skal spille hurtig fremover, primært i lengderetning. Beskjeden har vært at de skal ta sjansen når de ser muligheten. Men det har også i perioder vært viktig at vi har holdt ballen i laget. På den måten har vi prøvd å få motstanderen til å løpe litt ekstra. Slitt de ut. Når vi har fått til de to kombinasjonene har mye vært bra.

– Som mot Vålerenga, mange spillere i angrep, med andre ord?

– Ja, det var veldig kjekt å se hvordan spillerne nærmest herjet med Vålerenga der ute på banen. Målsettingen må jo være at det skal skje i hver kamp, sier Jönsson.

– Jeg må også nevne hjemmekampen mot Stabæk. Vi vant 3–0, og det siste målet var helt etter mitt hode. Angrepet startet med en kort pasning fra Michael Barrantes til Henrik Bjørdal, som fra egen banehalvdel fant Fredrik Ulvestad på full fart fremover. Etter et løp på 50–60 meter tuppet han til slutt ballen kaldt og rolig i nettet. Meget bra kontringsfotball av oss.

Vi bestilte gratinert torsk. Mens vi spiser fortsetter vi samtalen. Den godeste svensken har kommet godt på gli, og snakker villig ut om det han har opplevd som positivt i løpet av sin tid som AaFK-trener.

Nærmiljøet
– Vi har fått opp mange yngre spillere, og flere av dem har fått spilletid. Veldig kjekt at de også er lokale gutter. Alle de yngre spillerne som er i troppen nå, både på spillerliste B og A, har store muligheter.

– Felles for alle er at de må tenke tøff trening, muskler og tempo må utvikles. De er allerede relativt fotrappe og har brukbar fotballforståelse, men selvfølgelig har de noe å gå på her også.

Han stopper litt opp. Tenker seg om før han fortsetter.

– Kanskje det er litt feil å nevne navn, men Henrik Bjørdal har virkelig imponert meg. Han har tatt steg fra dag til dag, fra kamp til kamp. Torbjørn Grytten har det også i seg. Hadde fin flyt i vårsesongen, men det stoppet dessverre litt opp. Men bevares, han må bare jobbe og stå på videre. Det er det beste rådet jeg kan gi.

 – Men du har jo også møtt litt motgang. Hva synes du har vært mest skuffende?

Det er tydelig at Jan Jönsson ikke liker spørsmålet. Og han innrømmer også at han ikke har så lyst å snakke om dette temaet.

– Jeg liker egentlig ikke ordet skuffelse. Kan vi bruke ønskescenario istedenfor?

Ja, helt greit for meg, svarer jeg.

– Håndteringen før og etter salget av Hamed Allah var ikke bra, sier han.

– Jeg forstår meget godt at han ble solgt. Ingen norske klubber kan vel egentlig si nei til 35 millioner kroner? Vi visste allerede i november at han eller Leke James ville bli solgt. Og vi visste også at overgangsvinduet stengte i april året etter.

– Da Hamed Allah ble solgt, det var i februar, burde alternative erstattere vært på plass. Det var de ikke, og heller ikke da vinduet stengte i april. Jeg mener ikke at hele salgssummen burde ha blitt brukt, men vi kunne fått en god spiss for en relativt liten del av de mange millionene. Jeg håper ledelsen har tatt lærdom av det som skjedde.

Sårbar etter salget
Og Jan Jönsson avslutter akkurat denne seansen med et hjertesukk.

– Vi ble jo veldig sårbar. Leke James ble skadet like etter at Hamed Allah forsvant ut av døra. Vi var rett og slett for lite slagkraftig helt på topp. Jeg vil ikke si at det var hele årsaken til den svake vårsesongen, men noe av forklaringen ligger her.

Var du enig i at han ble solgt? Hva om Hamed Allah hadde blitt her hele jubileumssesongen, og heller blitt solgt etterpå?

Han tygger litt på svaret.

– Kanskje det, men samtidig må vi ikke glemme at han ville bort fra oss. Hvordan ville han taklet hverdagen hvis vi hadde sagt nei? Alle trenere ønsker en spiller av hans kaliber, så slik sett hadde det vært flott om han hadde blitt en sesong til.

 – Føler du at du har noe ugjort som AaFK-trener?

– Nei, egentlig ikke. Hva skulle det være? Muligens er det noe, men, men. Utviklingen har vært positiv, og kanskje vil den fortsette. Men det får ikke jeg være med på, så da blir det bare et hypotetisk spørsmål.

– Hva med klubbledelsen? Har du noe råd til dem?

 – Vi har hatt et godt samarbeid, stort sett. Nei, hva skal jeg si til dem? Jeg håper virkelig at de vil fortsette utviklingen av yngre spillere, og også gi sjansen til dem som har lokal forankring.

Mange har imponert
Den gratinerte torsken smakte meget bra. Jan Jönsson forteller at han i løpet av de to årene her i Ålesund virkelig har lært å sette pris på all mulig slags fiskemat.

– Jeg har også vært med på flere fisketurer, sier han.

– Noen fjellturer har det også blitt. Jeg kommer til å savne naturen på Sunnmøre.

– AaFK-spillerne. Hvem har imponert deg mest?

– Det er et spørsmål som det er vanskelig å svare helt konkret på. Veldig mange har imponert meg. Men skal jeg først nevne noen må jeg si Peter Orry Larsen. Han hadde stor fremgang i fjor, kanskje litt tilbake i år. Men Orry står på ett hundre prosent hele tiden. Oddbjørn Lie har stått frem som en virkelig lojal lagspiller. Han vil garantert bli bedre neste sesong. Det vil også Henrik Bjørdal bli. Han blir det spennende å følge i sesongene som kommer.

Fantastisk entusiasme
Jan Jönsson fortsetter.

– Jeg må også få lov å nevne alle de frivillige som er rundt klubben. En fantastisk gjeng, og her er AaFK helt i norgestoppen. Det Øyvind Vebenstad og hans medsammensvorne gjør, er mer enn gull verdt for lag og klubb. Jeg har ikke opplevd maken til entusiasme noe annet sted.

Selvfølgelig måtte vi også ha litt dessert, sammen med kaffen. Før vi avslutter vårt møte, ber jeg Jan Jönsson si noe om egne følelser for Ålesund og Sunnmøre.

– Nordmannen er jo generelt en glad og positiv fyr. Jeg har hatt det meget bra her i byen. Blitt kjent med mange hyggelige og kjekke folk. Klart jeg vil savne all positiviteten jeg har fått fra folket i byen og distriktet, sier han.

– Min kone og begge barna har også trivdes når de har vært her.  Vi kommer helt sikkert tilbake. Ikke som trener, men på besøk. Kanskje blir det om ikke så altfor lenge heller.

– Alle vet at du er glad i å synge...

– Å ja. Det første året i Ålesund hadde jeg gleden av å ha noen gode naboer som var veldig musikkinteresserte. Helt fantastisk morsomt. Jeg har vel sunget like mye de to siste årene som jeg gjorde de åtte første årene i Norge. Evert Taube er forresten en av mine favoritter.

Fysiske tester  
Denne uka, etter siste serie-kamp, har Jan Jönsson og hans medisinske apparat hatt ulike fysiske tester på de fleste av spillerne. 2015-sesongen planlegges allerede nå. Midtveis i denne uka er det partnertreff på Color Line. Da blir det servert både god julemat og gode historier – sannsynligvis noen troverdige og noen ikke fullt så troverdige.

– Jeg gleder meg til den kvelden, sier han.

Til helga er det tradisjonell avslutningsfest i Geiranger. Dit reiser spillere, trenere, ansatte, ledere, styremedlemmer, støtteapparat, investorer – ja, alle som på en eller annen måte har vært involvert i AaFK.

Om AaFK-treneren de to siste sesongene står frem og synger en eller flere Evert Taube-melodier på partnertreffet eller i Geiranger, gjenstår å se. Skjer det, kan «Flickan i Havanna» eller «Så länge skutan kan gå» fort bli en av melodiene han prøver seg på.

Uka etter reiser Jan Jönsson til Sverige. Da er han eks AaFK-trener. Hva som vil bli skrevet i historieboka om Jan Jönsson og hans to sesonger i AaFK, er ikke godt å vite. Men at det vil bli nevnt at han var en trivelig og lojal fyr er ikke noe dårlig tips. Sannsynligvis står det også at han var godt likt av alle.




15 SISTE
  Den gode svensken takk...
  Svakheter i begge ende...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  ”Mos” gleder seg til å...
  Mange tomme seter på C...
  Oppmuntrende seier i H...
  Styrelederen lei av he...
  Festfotball mot Rosenb...
  Jan Jönsson tenker på ...
  Usikkerhet foran serie...
  Skuffende sesongoppkjø...
  Fotballmedaljegrossist...
  Ja til Bellakhdar – ne...