Munnrapp energibunt

Det er ikke lett for en stakkars journalist å få notatene til å henge i hop når Rachel Gould slipper løs snakketøyet. Energibomben Rachel snakker så fort at selv en bergenser blir målløs av beundring:

– Man må ha mye energi for å drive med dans, ler hun.

 

Jersey: Rachel Gould er født og oppvokst på øya som nordmenn først og fremst kjenner fra 80-tallets detektimer, den gang Bergerac representerte det glamorøse og fartsfylte alternativet til Derricks folkelige trausthet: Jersey, en halvselvstendig og halvfransk kanaløy under den engelske kronen. Vi har vel også fått med oss at øya regnes som et skatteparadis for dem som har mye penger, og at penger er noe det i det hele tatt er nokså mye av der. Selv trekker Rachel fram kulturlivet, strendene og kua – Jersey-kua:

– Jersey-kua gir en utrolig god og kremete melk, sier hun. – Også smøret er kremete, med en kraftig gulfarge. Jeg tar alltid med meg Jersey-smør tilbake til Ålesund når jeg er hjemme på besøk!

 

Manchester: Jersey har et svært rikt kulturliv, og dansemiljøet er nokså stort, forteller Rachel, som begynte å danse da hun var fire og et halvt. Da hun var 15, kom hun inn på Northern Ballet School i Manchester. Det ble tre rikholdige, men krevende år:

– Undervisningen var fysisk krevende, med svært mye dansing, i tillegg til både sang og skuespill. Skolen begynte klokka halv ni og var ferdig i fem-tida. Deretter hadde vi pedagog-praksis, forteller Rachel.

Selve Manchester var også noe helt annet enn hun var vant til. Romvenninnen hennes skjønte raskt at naive Rachel fra stille og fredelige Jersey måtte læres opp til å takle storbyens problemer, og hun instruerte henne i hvor hun kunne og absolutt ikke burde bevege seg. Det gikk bra, og trass i en umåtelig forundring over å ha kommet til et sted der matbutikkene hadde skuddsikkert glass, lærte Rachel seg til også å sette pris på storbylivets goder.

 

Pedagog: I motsetning til de fleste andre elevene, hadde Rachel ingen som helst ambisjoner om å bli profesjonell danser. Hun hadde undervist litt i dans på Jersey, og visste at det var danselærer hun ville bli. Men pedagogene gikk samme kurs som de som ville gjøre dansen til levebrød: – For å bli en god danselærer, må man kunne vise dansene! insisterer hun.

Etter danseskolen tok Rachel et friår fra dansingen og valgte å arbeide i garderoben under "Fame"-oppsetningen i West End. Mot slutten av friåret fikk hun en telefon fra den tidligere rom-venninnen hennes, hun som hadde bekymret seg for den naive Jersey-jenta Rachel:

– Hun hadde hatt et vikariat ved Ålesund Ballettskole og anbefalte meg å ta over etter henne. Jeg liker å reise og oppleve nye steder, og sa jeg kunne komme og bli i ett år. Dette er snart seks år siden...

 

Stortrives: Rachel trives altså i Ålesund, eller rettere, hun stortrives:

– Ålesund er på mange måter som Jersey; det er en liten by der alle kjenner alle og folk kjenner deg igjen på gata og hilser, sier hun. – Dessuten er jeg veldig glad i jobben min her på ballettskolen, og ikke minst i elevene. Jeg er utrolig glad i å undervise, og ser meg selv i deres bevegelser. Det er så ...– rewarding! Når både lærere og elever kan dele den samme lidenskapen, da er man heldig.

 

Aktiv: Rachel er også et aktivt friluftsmenneske som til fulle har oppdaget skattkisten Sunnmørsfjella. Trass i høydeskrekk og en påstått pysete psyke, har hun opplevd å ha Slogen under sine lette føtter:

– Da var jeg så redd at jeg ikke klarte å ta bilder...

For den som ikke vanker i dansemiljøet, er kanskje Strandafjellet stedet man bør lete om man ønsker å treffe Rachel. Snøbrettet er nemlig en sann lidenskap for både henne og forloveden:

– Vi forlovet oss på toppen av Strandafjellet, på Egge-siden. Det var på bursdagen min i april, den nest siste dagen trekket var åpent, og jeg ante ingenting. Det var blå himmel og puddersnø og han hadde med en flaske champagne...

 

Ett savn: Utenom far og mor på Jersey, har Rachel bare ett eneste savn i Ålesund – et større kulturtilbud:

– Dessverre vil vi aldri få oppleve at nasjonalballetten setter opp Svanesjøen her i byen, utdyper hun. – Og når det for eksempel en sjelden gang kommer en forestilling med moderne dans, skjer det gjerne på en onsdagskveld. Da har jo jeg undervisning her på ballettskolen...

Kunstnerisk oppdatering og inspirasjon henter Rachel derfor først og fremst i London, der hun oftest tilbringer et par dager hver gang hun er hjemme på Jersey. Men det er langt fra bare dans som inspirerer henne når hun skal utarbeide nye danser og forestillinger for elevene sine:

– Jeg kan bli inspirert av nesten hva som helst, av naturen, et maleri eller noe annet. En dans jeg laget nylig var for eksempel inspirert av et bilde jeg hadde i hodet fra en safari i Kenya for noen år siden.

 

Stepping: Ålesund ballettskoles steppetilbud er et nærmest unikt tilbud: Rachel selv vet bare om én eneste annen danseskole her i landet, i Kristiansund, som tilbyr stepping. Og det er steppingen som er energibunten Rachel Goulds virkelig store lidenskap. Selv om hun knapt har opptrådt de siste årene, holder hun formen ved like. For et års tid siden tok hun advanced 2-danseeksamen, den høyeste graden man kan ta. Den er ikke nødvendig for en pedagog, men Rachel tok den for sin egen skyld, for å ha en utfordring, forteller hun:

– Det gikk bra; jeg fikk 92 av 100 mulige poeng, smiler energibomben Rachel Gould.