En levende kunstforening

Trass i at Ålesund Kunstforening fylte 100 år for tre år siden, er ikke intendant Anne Standal sikker på at alle egentlig vet hva kunstforeningen egentlig har å by på – fullstendig gratis:

– Mange tror det koster penger å komme inn her, og at vi er et kommunalt museum. Men vi er en medlemsforening som viser fram skiftende salgsutstillinger, og det er gratis å komme inn både for medlemmer og ikke-medlemmer, opplyser hun.

Godt ry
Ifølge intendanten selv er Ålesund Kunstforening en av de største kunstforeningen i Norge, og har et godt ry, noe som gjør at også svært kjente kunstnere gjerne stiller ut her. Siste eksempel på det, var den høyt anerkjente kunstfotografen Per Fronth, som stilte ut nå i vår.
”Natur”

For tiden er det kollektivutstillingen ”Natur” som kan oppleves i kunstforeningens flotte lokaler, med inngang fra parken på baksiden av kulturhuset. Denne utstillingen kom til ved at Standal inviterte en rekke svært ulike norske malere, deriblant flere lokale, til å komme med ulike innfallsvinkler til naturbegrepet. Resultatet er en utstilling som spenner fra det ganske så figurative (representert ved blant annet Ørnulf Opdahl) til det svært abstrakte (som i bildene til Magne Vatneødegård.)

Samtidskunst
Varemerket til Ålesund Kunstforening er samtidskunst, først og fremst av lokale og nasjonale kunstnere, men også internasjonale kunstnere har blitt vist fram gjennom årene. Dessuten har foreningen en større fast samling på omkring 250 verker fra 1870-årene og fram til 2006. I jubileumsåret for tre år siden ble rundt halvparten av disse bildene vist fram. Det viste seg å være populært blant publikum:

– Dessverre har vi ikke økonomisk mulighet eller lokaler til å ha samlingen stående framme. Vi lever jo av salgsutstillinger, og disse bildene er ikke til salgs. Et hjertesukk fra min side er derfor at jeg skulle ønske kommunen kunne ordne et sted vi kunne få vist fram alle disse flotte bildene, sier intendanten.

Killi Olsen og Gullvåg kommer
Ålesund Kunstforening er med sine 700 medlemmer faktisk en av de største kunstforeningene i landet. Gjennom året viser foreningen fram 16-17 ulike utstillinger, både separatutstillinger og kollektivutstillinger. Målet er at én til tre av utstillingene skal framvise det som kan defineres som en betydelig kunstner, og blant høydepunktene de siste årene finner man mangslungne storheter som Olav Strømme, Kjartan Slettemark, Willibald Storn, Ørnulf Opdahl og, som nevnt, Per Fronth.

Blant utstillingene til høsten er det også et virkelig stort navn på repertoaret: Kjell Erik Killi Olsen, en av landets mest særegne og anerkjente samtidskunstnere, stiller ut for første gang i Ålesund Kunstforening, og har med seg både maleri og skulptur. 2010 får en pangstart med en vandre- og salgsutstilling med Håkon Gullvåg – en kunstner Anne Standal har arbeidet i ti år med å få i havn.

Viktig ressurs
Til sammen trekker de årlige utstillingene så mange som 20 000 mennesker til kunstforeningen, så at det er mange som setter pris på galleriet, er det liten tvil om. Men kunstforeningen er mer enn et galleri – det er også en viktig ressurs for kommunen, mener Anne Standal.

– Vi har blant annet flere omvisninger i uken for skolebarn, og vi fungerer som konsertlokale, bland annet for strykekvartetten. Dessuten har vi ansvaret for foajédriften i Parken Kulturhus. Det medfører gjerne at folk som hadde planlagt  helt andre opplevelser, får en kunstopplevelse med på kjøpet.

Intendant
Selv kom Anne Standal til Ålesund for 14 år siden, nettopp for å starte i jobben som intendant [forvalter/styrer] for kunstforeningen. Gjennom alle disse årene har hun opplevd og vært ansvarlig for en lang rekke utstillinger av variert, moderne kunst, og hun har mange gode minner:

Hyggelige kunstnere
– Disse årene har gått ganske fort! Det er stadig noe nytt som skjer, og jeg får møte mange hyggelige folk. Mange tenker kanskje at kunstnere er litt selvopptatte og vanskelige typer, men de aller fleste er utrolig hyggelige, sier hun med overbevisning.

Gjennom årene har det også vært enkelte utstillinger som har skapt litt oppstuss, og tidvis dukker det opp noen som lar seg forferde av noe av det som har kommet opp på kunstforeningens vegger. Men det meste av kunsten blir godt mottatt:

– Ikke bare favoritter
– Det er ikke bare favorittene mine som vises fram, men så er det heller ikke oppgaven min å vise fram min egen smak, men å vise fram betydningsfull, moderne kunst, gjerne av yngre kunstnere. Så er det også gjerne slik at jo mer man gir seg tid til å se og lære om kunst, og jo mer  nysgjerrig man er, jo større glede kan man få av noe man i utgangspunktet ikke trodde man likte eller forstod, forteller Anne.

I kunstforeningens to utstillings-saler ordner hun det gjerne slik at den mest tilgjengelige og tradisjonelle kunsten innen det som oppfattes som moderne, får plass i den største salen, mens den smalere og mer eksperimentelle kunsten får boltre seg i den mindre salen i andre etasje.
– Vi må fordele det slik, for vi skal jo tross alt overleve her, påpeker Anne Standal.