Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  – Dette går ikke lenger
  Musikk fra hjertet
  Høstferie med svømmedilla
  Skjærgårdsdrøm i oppfyllelse

Sett fra krakken min
Se flere bilder
12

Veggmaleria på Løvenvold

– Kunsten har med andre ord vunnet over mørkemaktene. Det er nettopp hva det handler om: Kunstens kraft.

Harald Grytten

Sett fra krakken min
Tekst Harald Grytten   
(27/02/2008)
Den 8. august 1990 – ho, ho, for 17 og et halvt år siden! – skreiv vi her på sida om maleren på Løven-vold. Vi skreiv for øvrig om ham den 4.5.1994 og den 12.6.1996 også, så han skulle være bra dekt, må vi ha lov å si.
 
Han het Paul Ansteinsson, var fra Valset på Hedemarken, født 1885, død 1939. Han er best kjent for sine veggmaleri i hotell og festsaler på Østlandet.
 
Og for kinodekorasjonene i 1920-åra. Hvorav Løvenvold-frisen er en av de meget få som står igjen, malt i 1923.

Bilda
Det som var trasig da vi for så lenge siden skreiv om Ansteinsson og kunsten hans i Løvenvold, var at vi måtte klare oss med dårlige og svært få bilder – i svart/kvitt. I dag kan vi imidlertid rette på det.
 
I anledning utgivelse av Aale-sunds Kunstforenings medlemsblad nr. 1 i år, ble det heftig fotografert på Løvenvold. Kunstforeningens hoffotograf, Harald Rekdal, var i arbeid, og gjorde en storjobb!Her kan du nyte resultatet.

Villemann og Magnill
Det er folkevisa Villemann og Magnill Paul Ansteinsson har illus-trert på denne måten. Og visa går ut på at Villemann og Magnill sitter og spiller et brettspill. Magnill er nedfor, Villemann prøver å kvikke henne opp, de rir av gårde over Håge Bru, der snubler hesten hen-nes og Magnill faller i elva og blir tatt av nøkken. Villemann sender en svein for å hente harpa si, spiller og spiller, så til slutt slipper nøkken Magnill ut av sitt favntak. Alle blir glade, bortsett fra Nøkken…

Kunsten har med andre ord vunnet over mørkemaktene (nøkken). Det er nettopp det Villemann og Magnill handler om: Kunstens kraft. Folkevisa er således i slekt med andre lignende sagn over heile verden. Jfr. Orfeus og Evrydike.
 
Murmaleri
Frisen Villemann og Magnill blir rett som det er omtalt som en freske. Altså et frescomaleri, malt på våt mur.
 
Det er det ikke. Det er malt på tørr mur (al secco), og har ikke heilt de samme kvalitetene som en freske. Det er vel derfor det er på sin plass med en aldri så liten restaurering i venstre hjørnet, som vi ser.




15 SISTE
  Bygdebok for Haram
  Blant biler og helter ...
  Et høyst aktuelt områd...
  Pivotkraner i Ålesund ...
  Kunstmalerne Ole Solba...
  En av de siste i faget
  Merkur Trykkeri 75 år
  Sand fra Sandingane i ...
  Fem brevhoder med buds...
  Svenskegrensa i havet ...
  Gutten som aldri ville...
  Svenskegrensa på Ørsko...
  Beslaglegging av radio...
  Jens Helgesen – en bes...
  17. mai-bildet er fra ...