Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  – Dette går ikke lenger
  Musikk fra hjertet
  Høstferie med svømmedilla
  Skjærgårdsdrøm i oppfyllelse

AaFK

Hvorfor skal AaFK bli et kanonlag i 2016?

Om ambisjonene for 2016-sesongen: ”Norge og AaFK er ikke det samme, men
likevel drar jeg visse paralleller.”

AaFK
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Fridgeir Walderhaug   
(18/11/2015)
BILDETEKST: Leke James har nettopp utlignet mot Molde. Her jubler han hemningsløst sammen med Oddbjørn Lie (til venstre) og Aron Thrándarson. Leke James ble lagets toppscorer med 13 seriemål, men det er usikkert om han blir med neste sesong.
 
 
– – –
 
 
Nå, kun noen dager etter sesong-slutt, må jeg ærlig innrømme at jeg er nokså usikker på hva AaFK vil og ønsker i fremtiden. Joda, jeg vet at det før årets sesong ble skissert en strategiplan frem til 2018. Den ser fin ut den, men hvor mye er den egentlig verdt? Er den verdt noe i det hele tatt?
 
Minst 45 poeng per sesong er målet i fireårsplanen. Nå endte det på 38 poeng i 2015, som også er den nest svakeste poengsankingen siden Tippeligaen ble utvidet til 16 lag i 2009. Målforskjellen viser 42-57, aldri før har AaFK sluppet inn så mange mål. 
 
Drømmen om fullsatt Color Line stadion ble så virkelighetsfjern som den kunne bli. Etter 15 hjemmekamper i Tippeligaen måtte AaFK-ledelsen konstatere bunnrekord. Takket være at noe i overkant av 8.000 møtte opp til siste seriekamp mot Rosenborg, bikket antall solgte billetter så vidt 100.000. Det var 14.000 færre enn året før. Og 53.000 færre enn i 2009. AaFK er dermed også det laget i Tippeligaen som i 2015 har størst prosentvis tilbakegang i publikumsfremmøte.
 
Det er altså fakta, og dermed er det ikke vanskelig å konstatere at målsettingen brast så det suste. Likeså er det ingen stor hemmelighet at klubbkassa ikke renner over av penger. I hvert fall virker det slik når ledelsen med jevne mellomrom snakker offentlig om den økonomiske situasjonen. 

Bedre enn best. På partnertreffet for noen dager siden kunne både klubbdirektør og hovedtrener røpe at AaFK i 2016 vil fremstå som et kanonlag. Hvordan det skulle skje foruten at laget skulle ha lokal forankring, og at vi vil få en og annen overraskelse når overgangsvinduet åpner i januar, ble ikke konkretisert. Spillere ut og spillere inn var en vel bevart hemmelighet før det hele begynte, og det var det også når det hele var over. 
 
Hvorfor plutselig AaFK skal fremstå som et kanonlag ble heller ikke konkretisert. Men slik blir det altså om vi velger å tro på de som har ansvaret.
 
Den greske filosofen Sokrates, som tråkket rundt på vår klode for cirka 2.500 år siden, mente at riktig kunnskap førte til riktig handling, og at riktig handling førte til lykke.
 
Om AaFK-ledelsen, og gjerne også hvem som helst andre for den saks skyld, virkelig har tro på dette med kanonlag, må de gjerne ha det for min del. Men er det fornuftig?  

0-1 og 1-2. På fire dager tapte Norge begge playoff-kampene mot Ungarn. Dermed brast alle håp og drømmer om deltakelse i EM i Frankrike neste år. Trener Per Mathias Høgmo og hans spillergruppe var høyt opp da Ungarn ble trukket ut av bollen. Dette skulle gå greit var omkvedet. Til tross for 0-1-tap på Ullevål stadion i første kamp, var det heller ikke da noen som innså alvoret. Ungarn var et lag som Norge skulle slå, dermed basta. 
 
Hvorfor er et godt spørsmål? Hvorfor trodde alle at seier i Budapest var en enkel oppgave?  
 
I dag vet vi at Høgmo & co bommet så til de grader på troen om seg selv og sin egen fortreffelighet. Nå må de nøye seg med å se mesterskapet hjemmefra. Forhåpentligvis har de fått seg en skikkelig tankevekker om forskjellen på kunnskap, handling og lykke. Det er det beste vi kan håpe når VM-kvalikkampene starter neste høst. 

Ulikt. Norge og AaFK er ikke det samme, men likevel drar jeg visse paralleller. 2015-sesongen ble innledet fra AaFK-ledelsen sin side med mange store ord om gylne tider som skulle komme.  Spill som Bayern München var en av visjonene til daværende hovedtrener. De skulle være bedre trent og bedre forberedt enn de andre lagene, var en annen.
 
Fire måneder seinere ble Harald Aabrekk sparket hodestups ut fra Color Line stadion. Etter kun et poeng på fire kamper og null tillit i spillergruppen var hans tid i AaFK forbi. Det eneste han satt tilbake med var lærdom om at falske illusjoner aldri lønner seg.
 
Assistenttrener Trond Fredriksen overtok umiddelbart hovedansvaret. Og resten vet vi: nummer 10 i Tippeligaen, exit i 3. runde i NM-cupen mot Hødd og bunnrekord i billettsalget. Til og med mange fra den trofaste Stormen-gjengen glimret med sitt fravær i flere kamper. Altså ikke vanskelig å konkludere med at målsetting og realitet endte opp med to ulike svar. Som vyene og drømmene om Norge til EM i Frankrike. 

Hvorfor? Klart det var enkelt å legge all skyld på Harald Aabrekk for at det gikk som det gikk. Sannsynligvis også fordelaktig for mange. Men var han alene om fadesen? Var han alene om å tale de store og urealistiske ord? Hvor var lederne? Hvor var de andre i trenerteamet? Og hvor var spillerne? 
 
Så vidt jeg kan erindre var det ingen som motsa hovedtreneren da han proklamerte sine ambisjoner. Det kan ikke tolkes annet enn at de var skjønt enige. Eller var de ikke modige nok til å si noe?
 
Fra lederhold, for øvrig nøyaktig de samme personer som den dag i dag sitter i førersetet, kom det ikke et eneste lite pip om å tone ned vyer og optimisme.
 
I disse dager opplever vi at historien gjentar seg. Hvorfor i all verden må det snakkes om et kanonlag?  Er det ingen som har lært? 
 
Jeg forstår det i hvert fall ikke. Det tror jeg heller ikke Sokrates gjør.



15 SISTE
  Burde tenkt tøffere me...
  AaFK inn i seriestarte...
  Hvorfor skal AaFK bli ...
  Kan det bli seier numm...
  Stakkars AaFK. Dette s...
  AaFK havner midt på ta...
  Henrik Bjørdal kan bli...
  ”Orry” og Oddbjørn Lie...
  Hvem skal erstatte Mic...
  Svakheter i begge ende...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  Mange tomme seter på C...
  Oppmuntrende seier i H...