Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  11. september 2019
  4. september 2019
  Får medalje: Deltok i Tysklandsbrigaden
  Spreke små på tur

Store jubelscener, og med god grunn

Jeg innrømmer det like godt først som sist; det er evigheter siden jeg har sett AaFK sprudle slik de gjorde i første omgang mot Kongsvinger. Det var en fryd å se samhandlingen mellom lagdelene, og også mellom spillerne. Det var spesielt mye kreativitet på venstre kant, med flere gode innlegg. Og bakover var det bortimot full kontroll.

AaFK
Tekst Per Rich Hunstad   
Foto Bjørn Fugelsø Nilssen   
(10/04/2019)
Bildetekst: Ingen tvil om at seieren over Kongsvinger var kjærkommen. Her ser vi en glad og jublende AaFK-gjeng, knipset i garderoben like etter kampslutt. (Begge foto: Bjørn Fugelsø Nilssen) 
 
. . . 
 
Jeg innrømmer det like godt først som sist; det er evigheter siden jeg har sett AaFK sprudle slik de gjorde i første omgang mot Kongsvinger. Det var en fryd å se samhandlingen mellom lagdelene, og også mellom spillerne. Det var spesielt mye kreativitet på venstre kant, med flere gode innlegg. Og bakover var det bortimot full kontroll. 
– Best ever, som han sa, engelskmannen, men det vil være å overdrive litt. Likevel, hvis dette er opptakten til det vi skal se resten av årets sesong tror jeg vi har mye å glede oss til. 
Greit nok at det burde vært scoret flere mål enn det ene. Greit nok at prestasjonene dalte flere hakk etter pause. Greit nok også at offensive cornere og frispark fortsatt var av laber kvalitet, men etter min mening var det likevel så mange fine prestasjoner de første 45 minuttene at nettopp det bør være hovedfokuset inn mot lørdagens tøffe kamp mot Sandefjord. Bortekamp og garantert en helt annerledes kamp enn mot Kongsvinger. Uansett vil jeg tro at riktig resept vil være å vinkle på det hyggelige og positive. Kanskje bør taktikken også fokuseres inn mot aggressivt og modig angrepsspill? 

Tidsaspekt. Hvor lenge siden er det vi har sett AaFK skape målsjanser på rekke og rad? Hvor lenge siden er det siden vi har sett så mange spillere foran mål når innleggene ble slått? Scoringen som ga 1-0 er et godt eksempel. Først et glimrende samarbeid mellom Aron Thrándarson og Sondre Fet på venstre kant, spill ned til dødlinja, hvor Fet hadde så mange pasningsmuligheter at det var nesten umulig å bomme på en medspiller, og det gjorde Fet heller ikke.
Riktignok tror jeg pasningen egentlig var beregnet til en annen medspiller, men hvilken rolle spiller det når Jørgen Hatlehol var på rett plass til rett tid. Fra 14-15 meter druste han til. Dermed ordnet han kampens eneste mål, og også sitt første obligatoriske mål for AaFK. Ikke rart at unggutten strålte som en sol etter kampslutt. 
Når var forresten forrige gang at AaFK spilte seg til tre cornere før stadionuret viste fem minutter? Når var forrige gang vi så mange presise langpasninger fra midtstopperne og ut til motsatt kant, ett par-tre faktisk av silkekvalitet. Og når var forrige gang med skikkelig god stemning på stadion, jeg kunne nesten «høre» hvordan tilskuerne koste seg denne kjølige ettermiddagen. Synd at ikke så mange hadde tatt turen til Color Line stadion til årets første hjemmekamp, fortsetter det som det har begynt bør det imidlertid bli flere som kjøper billett. 

Mere ros. La meg også nevne Sondre Fet sin overraskende og vellykkede piruett like etter angrepet som førte til seiersmålet. Piruetten ble gjennomført med ett hundre prosent suksess, og det var like før motstanderen havnet utenfor sidelinja. Der og da oste det selvtillit av Sondre Fet, som jeg virkelig håper tør å ta sjansen på det samme flere ganger.  
For ordens skyld. Her er definisjonen på piruett: «Piruett er en eller flere raske dreininger om egen akse.» Så vet du det.   
Aron Thrándarson, som spilte venstre indreløper, var banens beste spiller. Utvilsomt. Endelig ekstra mye «krydder» fra hans fot, pasningssikker som bare det med flere gode stikkere både til kant og fremover. I tillegg gode og vellykkede driblinger, og god og oppofrende defensiv jobbing. 
Skal det være noe å sette fingeren på må det være hans skuddvegring. Han har rikelig med krutt i støvlene. Han vet jo det selv, og hvorfor han ikke prøver oftere på skudd fra distanse er derfor et godt spørsmål.    
For aller første gang har Aron vært skadefri gjennom hele vinteren. Han kom til AaFK før 2015-sesongen, og har dessverre i alle sesongoppkjøringer slitt med ulike skader og sykdom. Det har selvfølgelig satt han mange hakk tilbake når sesongene har begynt. 2019 er hans femte AaFK-sesong, fysisk har han ikke vært i bedre forfatning, og fortsetter han som han har begynt kan det bli sesongen for det virkelige store gjennombruddet. Det lukter i hvert fall slik så langt. 
Hans kontrakt går ut etter årets sesong. Ulempen med gode prestasjoner er at han selvfølgelig vil bli en interessant spiller for klubber på høyere nivå, og dermed er det store sjanser for at han ikke er AaFK-spiller neste sesong. Men det får bli en annen sak.
 
Enda mere ros. Mot Kongsvinger var Hólmbert Fridjónsson og Torbjørn Agdestein ute med skader. Derfor fikk Pape Habib Gueye og Såle Steen Sæthre tillit som de to på topp. Sæthre er forsvarsspiller, og derfor var det en utfordrende oppgave han fikk. Etter kampslutt karakteriserte han oppgaven som gøy, og det var jo kjekt å høre. 
Jeg syntes forresten han greide seg bra. Men det må vel erkjennes at han ikke har de typiske kvalitetene som kreves av en fullgod spiss, teknikken blir sådan litt for enkel. Det vet han sikkert også selv, men for trenerteamet kan det jo være greit å ha en slik spillertype i bakhånda som et spiss-alternativ.  
Og hva med Pape Habib Gueye? Foreløpig ikke helt på topp, men etter min mening nærmer han seg mere og mere den spilleren vi så i fjor. Fremgangen er i hvert fall merkbar. 
Over tid har det bygd seg opp en fastlåst holdning om Pape. Fra flere hold hører vi titt og ofte at han er uforutsigbar, som for Pape sin del er sagt og ment som en svakhet.
Men er virkelig uforutsigbarhet som fotballspiller negativt? Jeg mener at det er det ikke, og håper derfor at Pape vil fortsette som en uforutsigbar spiller. 

Merkelig mening. – Du jobba forbanna godt, og er mere komplementær enn Pape, som spring tulling, sa Sunnmørsposten sin fotballekspert, nordlendingen Frode Fagermo, da han intervjuet Ståle Steen Sæthre søndag kveld. 
Frode Fagermo er kjent for sine sterke meninger om både det ene og andre, og det skal han ha ros for. Men denne gangen bommet han nok med sine karakteristikker om å være komplementær og tulling. Her ble «strikken» dratt litt for langt. Mener jeg. 
 
 
 
 



15 SISTE
  Store jubelscener, og ...
  Burde tenkt tøffere me...
  AaFK inn i seriestarte...
  Hvorfor skal AaFK bli ...
  Kan det bli seier numm...
  Stakkars AaFK. Dette s...
  AaFK havner midt på ta...
  Henrik Bjørdal kan bli...
  ”Orry” og Oddbjørn Lie...
  Hvem skal erstatte Mic...
  Svakheter i begge ende...
  – Barrantes må selvsag...
  Skandaløs og uverdig k...
  Uff og uff – hjem fra ...
  Mange tomme seter på C...