Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Fortviler over nestenulykker i Blindheimsgeilane
  Plastsjokket
  100 programinnslag til inspirasjon for alle
  Pop-up som provoserer

Kommentar

Lag et program!

Fire hedersgubber fra Ålesund – Einar Gustafsson, Odd Johan Olsen, Øystein Vinje og Einar-Arve Welle – tar opp tråden fra vår spaltist og historiker, Harald Grytten, og foreslår at bysbarnet Margit Johnsen, med tilnavnet Malta-Margit, blir hedret ved å få ei gate eller en plass kalt opp igjen etter seg. Der det også settes opp ei minnetavle med informasjon om Margit og hennes legendariske mot i den dødsfarlige konvoifarten på Middelhavet under andre verdenskrig. Ingen andre norske kvinner er høyere dekorert som krigsseiler enn Margit Johnsen fra Ålesund!

Kommentar
Tekst Reidar Skarbø   
(13/04/2011)
Det er ikke vanskelig å gi sin tilslutning til forslaget. Det samme gjelder arbeidet som nå er i gang med å få reist vemorksabotøren og fieldfarekjemperen Joachim Rønneberg et verdig monument i hans hjemby.

Og som vi vet er en statue av Harald Grytten underveis, han som har mye av æren for å ha løftet Ålesund i vår kollektive bevissthet fra en tilværelse som grautgrå tristesse på 1960-tallet til å funkle som ”alles” stolthet, sågar kåret til en av landets vakreste byer.

Dette er alt vel og bra, men det er ikke nok. Ålesund har fått opp en del monumenter og minnesmerker gjennom åra, men slett ikke for mange. Det som nå bør gjøres, er å planlegge og iverksette et langsiktig, monumantalt utsmykkingsprogram for byen.

Et monument – minnesmerke – kan være så mangt, fra et enkelt lite skilt eller ei hustavle, til store skulpturer i entall eller flertall. Et monumentalt utsmykkingsprogram må tenkes nøye gjennom, i mange ledd, før byen finner en formålstjenlig måte å gjennomføre dette på. Og programmet må rimeligvios gå over mange år – eller kanskje heller sees på som et permanent prosjekt. Historien hender heile tida, for å si det slik, og vårt syn på historien utvikles også.

Hensikten med et slikt monument-utsmykkingsprogram er sjølsagt flerfoldig. Det skal tjene til å opplyse samtida og framtida om minneverdige mennesker, begivenheter og steder, og det skal tjene til byens stadige og vedvarende forskjønnelse og berikelse, opplysning og opplevelse. Såvel til innvortes som til utvortes bruk. Bare tenk på deg sjøl, når du rusler i en fremmed by; hvor mye mer interessant og givende det er når du vet litt om byen, enn når du er totalt uvitende.

Vi skal ikke her og nå mene så mye om hvem eller hva som skal hedres (annet enn at vi synes det er på tide at familien Steinfeld får si minnetavle, borte på Familien Steinfelds plass. Hvis du ikke vet hvem familien Steinfeld var, eller hvor plassen som bærer deres navn befinner seg, understreker det muligens noe av vårt poeng.) Ei heller skal vi være bombastiske når det gjelder organisering og forankring av et slikt langsiktig program, annet enn at kommunen sjølsagt må stå heilt sentralt, og at det naturlig burde sortere under den potensielle nye byplan-, byarkitekt- eller byantikvar-instansen som vi forsiktigvis slo til lyd for i forrige uke på denne teigen.


15 SISTE
  Noen snille barn her?
  Etter smørkatastrofen
  Fram og tilbake
  Grenser for russemoro
  En viktig plan
  Bør bli obligatorisk
  Dyrt eller billig?
  Nye skritt mot røyking
  Lag et program!
  Passende anledning
  Tenk stort nok!
  Oss pirater imellom
  Monster uten grenser
  Boligmarked uten samvi...
  Politisk barnehageskir...