Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  – La private få bygge og drive pleie- og omsorgspl...
  Jernet strømmer inn til Nepal
  Klar for favorittfestivalen
  Dette er tilbudet eldre i omsorgsboliger får i Åle...

Kommentar

Fram og tilbake

Arbeiderpartiets Eva Vinje Aurdal gleder seg på sin faste teig her i avisa over at det var folk som hadde stedighet og styrke nok til å insistere så lenge på at det skulle holdes arkitektkonkurranse for de nye kvartalene som skal bygges på sørsida av bysentrum, fra Prestebrygga til Idungården, at konkurransen ble en realitet. Den gleden er ikke vanskelig å dele med henne. Vi klasker sjampanjeflaska i sida på de deltakende arkitektene; måtte hell og lykke følge både dem og den nye såvel som den gamle byen.

Kommentar
Tekst Reidar Skarbø   
Foto Arkivfoto: Ole Martin Godø   
(01/06/2011)
Men så sier hun noe som folk både i maktens sirkler og på gatas gjenværende brostein bør spisse ørene til og, la synke ned og tenke grundig over. Hun sier: ”Dette (resultatet av arkitektkonkurransen, red. anm.) kan få avgjørende betydning for om Ålesund blir en by for framtida. Eller ikke. For dette dreier seg om mer enn bygningenes utseende, sjøl om det uten tvil er et stort hovedpoeng. Ålesund trenger signalbygg og djerve kontraster til vår stolte jugendarkitektur. Like viktig er det at god arkitektur også kan fungere som motor for innovasjon og næringsutvikling. (...) Derfor må hjertet i Ålesunds nye sørside bli et nytt kulturbygg.” Sitat slutt.

Vi sier oss hjertelig enig i Vinje Aurdals uttalte tro på kulturlivets betydning for ei positiv utvikling av byen, og arkitekturens betydning som katalysator for samme. Dette skal det nok bli rik anledning til å snakke mer om i uker, måneder og år som kommer. Verken Rom eller ny-Ålesund ble bygd på en dag.

Men her og nå vil vi trekke ut ei setning og se litt nøyere på hva som signaliseres. Vinje Aurdal skriver: ”Ålesund trenger signalbygg og djerve kontraster til vår stolte jugendarkitektur.” Hva er det egentlig som står her? Hva er det egentlig hun sier?

”Signalbygg” er blitt et av tidens moteord og dermed etter hvert en heller tom floskel. For hva er et signalbygg per definisjon? Jo, et bygg som signaliserer noe. De fleste som bruker ordet, mener nok med det at et signalbygg sender ut et eller annet positivt signal, men det er slett ikke opplagt. Et signalbygg er et bygg som signaliserer noe. Og det gjør vel stort sett de fleste hus, fra det ytterst beskjedne og anonyme til det storslagne. Fra det grelle, via det ganske likegyldige til det grandiose.

Og si oss nå, kjære leser: Hva har Ålesund drevet med siden andre verdenskrig, annet enn å sette opp større og mindre signalbygg? Signalbygg som alt overveiende står i ”djerv kontrast” til ”vår stolte jugendstil”. Ja, som mye godt står i grell kontrast til Ålesunds stolte jugendstilarkitektur.

Signalbygg i Ålesund er ikke bare Aspøyskolen, Løvenvold, Slinningsbua og de vakreste jugendstilsmykkene som Rønnebergbua, Latinskolen, Svaneapoteket og Devoldhuset. Signalbygg i Ålesund er for eksempel Rådhuset, Jangaardbygget, Vesta Hygeagården, Telebygget, Møller City, Parken Hotell og ei rekke andre eksemplarer av etterkrigsbrutalistisk arkitektur som til dels står hensynsløst plantet sjøl midt i byens mest klassiske jugendstilgater, fra Kirkegata til Kongens gate. Som voldsomme kontraster, ålreit.

Men det svært mange av disse signalbyggene sender ut er grelle og heslige signaler, signaler som sier at de som har tegnet, godkjent og bygd dem bryr seg døyten om å tilføre den vakre jugendstilbyen Ålesund nye kvaliteter. Disse husene er bygd i ganske andre og mer prosaiske hensikter.

Eva Vinje Aurdal og mange andre av byens mødre og fedre sier for så vidt de riktige ordene. Men det de gjennomfører i praktisk politikk, en gros og en detalj, vitner ofte om at det er langt mellom liv og lære. Den pragmatiske pengemakta får det som regel som den vil, og det er ikke alltid til byens beste.

Vi får bare håpe at de som skal bestemme hvordan sørsida skal bli, har klart for seg at uansett hvor mye vi spanderer på ”signalbygg”, så er det bare hva mange andre byer driver med. Det som gjør Ålesund unik, er og blir byens jugendstilbebyggelse – hvis vi ikke fortsetter å rive, herpe og bygge den inne, naturligvis, og gjøre Ålesund lik de fleste andre norske småbyer.
Derfor er det svært viktig for byens framtid at det som skal gjøres på sørsida blir gjort med tilbørlig hensyn til den meget omtalte, men ikke alltid like omsorgsfullt håndterte jugendstilbebyggelsen. Å ta vare på byens spesielle historiske arv har også noe med kultur å gjøre.


15 SISTE
  Noen snille barn her?
  Etter smørkatastrofen
  Fram og tilbake
  Grenser for russemoro
  En viktig plan
  Bør bli obligatorisk
  Dyrt eller billig?
  Nye skritt mot røyking
  Lag et program!
  Passende anledning
  Tenk stort nok!
  Oss pirater imellom
  Monster uten grenser
  Boligmarked uten samvi...
  Politisk barnehageskir...