Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Fortviler over nestenulykker i Blindheimsgeilane
  Plastsjokket
  100 programinnslag til inspirasjon for alle
  Pop-up som provoserer

Engasjement på lerret

Navn: Simon Wågsholm
Alder: 36
Gift med Ingrid
To barn: Eve (5) og Alma (1 1/2)

Aktuell som: Kunstner. Avslutta ei stor utstilling på Kube før helga.

Aktuelt
Tekst Kenneth Kamp   
Foto Kenneth Kamp   
(29/04/2015)
Å lage til ei større utstilling som ikke er salgsutstilling, er på mange måter frigjørende, mener Simon Wågsholm. I seks uker, fram til sist fredag, har man kunnet oppleve hans malerier og installasjoner i begge etasjene på Kunstmuseet Kube.
 
– Jeg har fått god respons på utstillinga og er veldig fornøyd. Når man ikke må tenke på at bildene skal selge, kan man gjøre litt ting som man normalt ikke gjør. På Kube valgte jeg derfor stort sett å vise fram storformat og installasjoner som ikke er tiltenkt salg. Dessuten har jeg tillatt meg å være mer kritisk og tydeligere med å uttrykke meningene.
 
– Når man lager kunst som skal selge, blir det ofte til at man velger «snille» og allmenngyldige tema, men nå kunne jeg ta opp litt større saker. Som kunstner er det ofte et dilemma at man har mest lyst å jobbe med tema som engasjerer, samtidig som man må lage noe som selger og livnærer en, forteller Simon.

Forbrukssamfunnet. Tema som Simon særlig er opptatt av, er blant anna økologi og forbruk.
– Jeg er bekymra for den globale velferden, og på utstillinga på Kube hadde jeg et særlig fokus på dette. Det handler om å se de store linjene og mekanismene som angår de valga vi gjør i dagliglivet, og et ønske om at vi tar mer bevisste valg som forbrukere.
 
Han forteller at han har gravd og lest mye om hvor de ulike produktene vi omgir oss med i hjemmet, kommer fra – hvordan de har blitt produsert. Det meste av det tenker vi aldri på – men det burde vi, mener han.
 
– Jeg er tilhenger av økologisk produksjon, ikke så mye for å være «snill» med naturen, som av at jeg er opptatt av hva maten inneholder. Nå for tida er det mye snakk om palmeolje, men det er så mye anna også som ikke er bra.

Økologi og kollaps. Selv er Simon og familien medlem av Velledalen Andelslandbruk (som nå er flytta til Straumgjerde); der dyrker og høster de økologiske grønnsaker i fellesskap med en rekke andre familier og enkeltpersoner. Arbeidet organiseres på dugnadsbasis, og avlinga fordeles til de enkelte medlemmene etter ønske.
 
– Økologi og miljø har alltid opptatt meg, fordi jeg alltid har vært glad i naturen. Privat har jeg jobba med slike problemstillinger i flere år, men boka «The Collapse» av Jared Diamond gjorde meg mer nysgjerrig på å utforske dette i kunsten min. Boka handler om fellestrekkene bak sivilisasjoner som oppstår og hvorfor de går under eller overlever; veldig ofte er det miljømessige årsaker som avgjør dette, forteller Simon.

Vederlagsordninga. Slike store, globale tanker om økologi, forbruk og livsgrunnlag danna basis for mye av det Simon viste fram på Kube. Samtidig var det ett verk som skilte seg ut, og som handla om et helt konkret og tilsynelatende smalt tema her i vår egen andedam: Vederlagsordninga for kunstnere.
 
Men temaet er langt fra så snevert som det høres ut som; for Simon handler det om muligheten til å lage og vise fram kunstverk som kun er produsert ut fra et ønske om å si noe viktig, uten å måtte ta kommersielle hensyn. Den kunstnerisk frigjørende ikke-salgstankegangen var nemlig på langt nær så gjennomgripende som Simon trodde og håpte:
 
– Tanken bak vederlagsordninga er å kompensere for at offentlige gallerier ikke driver med salg, og at kunstneren helt og holdent skal kunne konsentrere seg om det kunstneriske. Men satsene i vederlagsordninga har ikke vært endra siden 1982, og de er satt så lavt at bare kunstnere med svært dyre objekter får mer enn minimumsvederlaget. Det innebar at jeg ville gå i minus med utstillinga, og også måtte tenke på hvordan jeg skulle få solgt noen av objekta i ettertid.

Rovdrift og kommersialisering. Frustrasjonen over den utdaterte vederlagsordninga førte fram til en av installasjonene som ble vist på Kube: En stor svart boks fylt opp med kunstverk som Simon har laga, men aldri fått finansiering for. Heller ikke denne gangen kunne publikum oppleve verkene; de kunne bare skimtes gjennom et lite gittervindu, oppstabla som på et lager.
 
– Den økologiske utviklinga og rovdrifta på naturen henger sammen med forbruket vårt, der vi hele tida jakter på billigere og billigere ting. Den stadig forverrede vederlagsordninga er også et resultat av kommersialiseringa og kravet om at alt skal bli billigere. Slik sett henger alt dette sammen, forklarer kunstneren.

Foto og silketrykk. Når det gjelder Simons kunstneriske uttrykk, er motivene ofte basert på fotografier han har tatt. Han er sterkt påvirka av silketrykk og det sjablongaktige uttrykket som mest har vært brukt i popkunst og gatekunst. Å overføre silketrykk direkte på lerret viste seg imidlertid å være tungvint, samtidig som det heller ikke gav det uttrykket han ønska. Etter hvert begynte han i stedet å etterligne sjablongene med penselen; på den måten oppnår han også et mykere uttrykk enn det man får gjennom det helt fargemetta silketrykket, forteller han.

Hvordan ting henger sammen. Simon er i stor grad selvlært som kunstner, men han har gått på Ålesund kunstfagskole (der han i dag underviser i en tredjedels stilling) og har en bachelorgrad fra Høyskolen i Bergen. Det er imidlertid ikke noen grad i utøvende kunstnervirksomhet:
 
– Bacheloren min er i moderne kunst og estetikk, og er veldig teoretisk. Den er mest beregnet på folk som kan tenke seg å skrive om kunst eller bli kuratorer, og dreide seg mye om sammenhenger i ulike felt, fra teater og arkitektur til kunsthistorie. Jeg er teoretisk anlagt og har alltid villet forstå ting og finne ut av hvordan alt henger sammen, fra leketøy til politiske spørsmål, så for meg var det en veldig interessant utdanning, og jeg lærte utrolig mye.

Hjem til Ålesund. Etter utdanninga i Bergen, da forventningene fra kunstnermiljøet tilsa at han flytta til Oslo eller Berlin eller noe tilsvarende, reiste han i stedet hjem til Ålesund i 2006. Her var han nemlig ønska som en del av kunstnerfellesskapet Aggregat, som var i oppstartsfasen. 
– Jeg liker å gjøre det motsatte av hva andre gjør, og det har vært gøy å flytte tilbake hit og få til noe, sier Simon Wågsholm.







15 SISTE
  – God sørvis skal gi e...
  I BILDET – Sunnmøre mi...
  I BILDET: Hjem som kon...
  Engasjement på lerret
  Søndagsskulekonsulente...
  – Born og unge treng s...
  Vil gje borna spenning...
  Stortalentet frå Stord...
  Brikkene falt på plass
  I BILDET: Når enden er...
  I BILDET: Glede i bøke...
  I BILDET: Mørk, rar og...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...