Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  Adventstid med alvestreker (Anine og alvene)
  Levende formidling av stor kirkekunst
  Ingen bønn; AaFK ikke god nok for opprykk
  Offensiv satsing for bokseklubben

I BILDET – Sunnmøre minner om Island

Navn: Helena Ólafsdóttir
Alder: 45
Sivilstand: samboer med assistenttrener Anita Lisa Svansdottir
Barn: Ólafur Daði (19)
Aktuell som: Trener for FK Fortuna

Aktuelt
Tekst Kenneth Kamp   
Foto Kenneth Kamp   
(20/05/2015)
FK Fortunas islandske trener har vært fire måneder i Ålesund – og stortrives:
– Kanskje jeg ikke kommer til å dra hjem igjen, sier Helena Ólafsdottir med et lurt smil.
Fortunas nye trener er også utdanna som idrettslærer, personlig trener og Crossfit-trener. Lærergjerninga er foreløpig lagt på hylla, men i tillegg til å trene de unge, lovende Fortuna-jentene, er hun å finne som personlig trener hos Stamina. 
 
Hun forteller at naturen her på Sunnmøre minner henne mye om naturen på østkysten av Island, der hun vokste opp. Landskapet der er ganske annerledes enn på vestkysten, der hovedstaden Reykjavik ligger, og er prega av høye fjell. Største forskjellen fra Islands østkyst til Sunnmøre, er visst at det er MINDRE vind hos oss ...

Trente med guttene. I den vesle hjembyen hennes, Neskaupstaður, var det slett ikke vanlig at jenter spilte fotball – slik det heller ikke var her hos oss på midten av 70-tallet. 
– Det fantes ikke noe jentelag i byen min, så jeg spilte med guttene – som den eneste jenta. Men det gikk fint: Så snart guttene oppdaga at jeg kunne spille, ble jeg akseptert som en av dem på fotballbana, forteller Helena.

Til Reykjavik. Da hun var 11, flytta familien vestover til Reykjavik, og Helena fikk spille på et jentelag. 16 år gammel starta hun seniorkarrieren i laget som til daglig bare kalles KR – men som i full herlighet heter Knattspyrnufélag Reykjavíkur. Det gikk svært så bra: På fem sesonger spilte spissen 64 kamper og skåra 55 mål.
 
I 1992 hadde hun en mellomsesong i laget ÍA (bedre kjent for oss nordmenn som Akranes), der hun vant sine første titler: både den islandske cupen og supercupen (som er en enkeltkamp mellom fjorårets serie- og cupvinner).
 
Året etter var Helena tilbake i KR, nå med kapteinsbindet på armen – og laget fikk en braksesong:
– I 1993 vant KR den islandske toppserien for aller første gang. Tidligere hadde laget alltid ligget midt på tabellen.

Bedre etter fødsel. De to neste sesongene var Helena med å vinne den islandske supercupen med KR, men i 1995 fikk hun en sønn, og var borte fra fotballen nesten hele 1996-sesongen. Deretter starta gullalderen på fotballbana – både for henne og laget.
 
– Det er ganske rart, men jeg har aldri spilt så bra som i årene etter at jeg fikk sønnen min. Jeg tror det har noe med at om man skal klare å komme tilbake etter en fødsel, så må man være topp motivert. Og det var jeg.
 
Fremdeles med Helena som kaptein, vant KR kvinnenes toppserie tre år på rad fra 1997 til 1999. I ’99 vant laget også – for aller første gang – den islandske cupen.
 
– Om jeg skal trekke fram mitt beste minne fra spillerkarrieren min, blir det ’99-sesongen. Det var også min beste sesong som fotballspiller, smiler hun.
 
Enda et par sesonger holdt hun det gående som spiller, men gav seg etter 2001. Da var hun notert med 193 ligakamper og 154 mål. Åtte offisielle landskamper hadde hun også fått med seg.

Landslagstrener. Helena satsa nå i stedet på trenergjerninga. Helt siden 1989 hadde hun trent ulike ungdomslag, og allerede i 2002, i sin første sesong som seniortrener, ledet hun laget Valur til tredjeplass i serien og andreplass i cupen. Det førte til at hun ble rekruttert som ny landslagstrener, det første året parallelt med at hun tok Valur til ny tredjeplass i serien – og cupgull.
 
– Det er nok ganske uvanlig nærmest å starte trenerkarrieren med landslaget, men slik ble det. Oppgava var utfordrende, og særlig vanskelig var det å være trener for et lag der mange var tidligere lagvenninner. Men laget gjorde det bra, og jeg lærte veldig mye de to åra jeg var landslagstrener.
 
Med Helena ved roret, vant det islandske landslaget fire av åtte kvalifiseringskamper til EM, inkludert en 10-0-seier over Polen. Laget endte på tredjeplass på tabellen, og fikk spille play-off mot Norge. Det endte med 3-9-tap over to kamper, og EM-drømmen brast – noe som førte til at Helena mista jobben som landslagstrener, kan man lese på Wikipedia. 
 
Den avgjørelsen ble visstnok svært dårlig mottatt av folket: En avstemning på fotbolti.net, der nærmere tusen supportere gav sin stemme, viste at over åtti prosent mente Helena burde fått fortsette som trener for det islandske landslaget.

Takker samboeren. De ti siste åra har Helena vært trener for flere islandske lag, deriblant fire år for KR (som fikk to cupgull og to andreplasser i serien under hennes ledelse) og, de to siste sesongene,Valur. Nå var tida inne til å prøve seg også utenfor Island. At det ble noe av, takker Helena samboeren sin for.
 
– Anita Lisa har oppmuntra meg til å søke meg til utlandet, og hadde ikke hun blitt med til Ålesund, hadde jeg neppe reist. 
 
Samboeren er for øvrig assistenttrener for Helena og trener for det sammenslåtte tredjedivisjonslaget Fortuna/Aksla, så det blir mye fotball i den vesle familien – som også inkluderer en hund.

Liker søndagsstengt. Helena liker at det er lengre sesong og flere kamper i Norge enn på Island – og at vi har et system med andrelag som får spille i lavere divisjoner, slik at alle spillerne får sjanse til å spille kamper. Et annet område der hun mener islendingene har noe å lære av oss, gjelder søndagsstengte butikker. Det har hun sans for:
 
– At butikkene er stengt om søndagen, gir en helt annen ro og muligheter til å finne på ting med familien. Hos oss er alt åpent hele tida, og det blir mer stress, synes Helena Ólafsdóttir.
–  Det jeg savner mest her er sønnen min, som er igjen på Island, og annen familie og venner. Men jeg trives veldig godt her. Kanskje kommer vi til å bli ...
 
 
 




15 SISTE
  – God sørvis skal gi e...
  I BILDET – Sunnmøre mi...
  I BILDET: Hjem som kon...
  Engasjement på lerret
  Søndagsskulekonsulente...
  – Born og unge treng s...
  Vil gje borna spenning...
  Stortalentet frå Stord...
  Brikkene falt på plass
  I BILDET: Når enden er...
  I BILDET: Glede i bøke...
  I BILDET: Mørk, rar og...
  I BILDET: Når kroppen ...
  I BILDET: Kjærlighet e...
  I BILDET: En brennende...