Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  – La private få bygge og drive pleie- og omsorgspl...
  Jernet strømmer inn til Nepal
  Klar for favorittfestivalen
  Dette er tilbudet eldre i omsorgsboliger får i Åle...

KLASSIKEREN: The Beatles (The White Album)

The Beatles, 22. november 1968.

Kultur
Tekst Lars Berg   
(01/06/2011)
Året er 1968. For mange representerer dette tallet høydepunktet i kulturhistorien. Året da alle planetene hang på rett plass og popkulturen nådde sitt absolutte klimaks. For andre representerer tallet den mest svikefulle generasjonen i historien. De som la alle prinsipper om fred på jorden til side og gikk over lik for å oppnå materiell velstand. Dette er året da Praha-våren var på sitt mest blomstrende og  Vietnamkrigen på sitt blodigste. Martin Luther King jr. blir skutt og Pave Paul VI fordømmer bruk av prevensjon.  

Legenden. Dette ensemblet trenger vel neppe en nærmere introduksjon. Verdens absolutt største band gjennom tidene. En uskyldig kvartett med et finslipt dametekke og en velsignet evne til å lage fantastisk popmusikk. Fire arbeiderklassegutter uten en reell fremtid i det klassedelte England på vei til Hamburg for å ta de første stegene inn i en annen verden. Alt de eide var en ukuelig tro på fremtiden og en fantastisk evne til å få andre til å tro på den samme drømmen. Men det er lenge siden. Nå liker de seg best alene.

Sin egen lykkes smed. For første gang skal de sparke i gang et prosjekt helt på egen hånd. The Beatles har mistet sin legendariske manager, Brian Epstein, noe som leder bandet ut i et slags maktvakuum. Den strenge og myndige lederen er borte og etterkommerne slåss om tronen. Plutselig skal de ta en mye større del av styringen på alt fra økonomi til praktisk tilrettelegging av hverdagen. Som om ikke det var nok, så blåser det en sterk østlig vind med lovnader om selvrealisering og åndelig oppvåkning. Med Maharishi Mahesh Yogi i spissen oppdager vestlig ungdom den heldige effekten meditasjon har på imaget, og The Beatles reiser til India for å lære.   

Distanse og mistenksomhet. Etter en tur der guttene sitter igjen med blandede følelser, både for hverandre og for hele filosofien, er de klare for å ta fatt på enda en plate. De har lagt bak seg en svært produktiv periode, og forventningene er høye. Alle maktkampene og all selvrealiseringen har ikke hatt en gunstig effekt på forholdet mellom medlemmene. Ingen av dem har tenkt å vike en tomme når det kommer til eget materiale. Sangene man har skrevet selv, er de viktigste og skal med på albumet. Resultatet blir at John, Paul og George sitter i hvert sitt studio og gjør opptak av egne låter mens Ringo springer i mellom.

Alene, sammen. Stemningen er svært ubehagelig. Så ubehagelig at Ringo slutter i bandet. Han orker ikke flere isfronter. Tidligere har Brian Epstein fungert som konfliktdemper, men nå er det Ringo som tar på seg rollen. Han møter fort veggen. Innspillingshverdagen fungerer omtrent slik: hver av de tre låtskriverne er herre i sitt eget studiorom. Her kan de pleie seg selv og sine låter. Motvillig henter de inn hverandre, slik at alle får spille på de fleste sangene. Platen skal jo tross alt selges som et The Beatles-album.

Ut av asken. I utgangspunktet skulle albumet få tittelen ”A Doll's House”, etter Ibsen-stykket, men et annet band rakk å gi ut en plate med samme navn før de selv. Med tanke på den klamme stemningen under innspillingen ville navnet vært perfekt, men slik ble det ikke. Paradoksalt nok er ”The Beatles" ("The White Album") satt sammen av noen av de beste låtene i bandets historie. Her finner du alt fra John Lennons ”Julia” til Paul McCartneys ”Blackbird” og George Harrisons ”While My Guitar Gently Weeps”.

Triumf og kontrovers.
”The Beatles" ("The White Album") blir Apple Records' første utgivelse. Bandet har i perioden etter Epsteins død bygget opp et eget forretningskonsept, der et plateselskap har funnet sin naturlige plass. Suksessen lar selvfølgelig ikke vente på seg. Det er jo The Beatles det er snakk om her. Albumet topper salgslistene i praktisk talt alle land, men diskusjonen om kvaliteten på det ferdige produktet lar ikke vente på seg. Alle er enige om at det er veldig bra, men ville det blitt bandets beste utgivelse dersom de hadde satt egoene sine til side og bare tatt med de mest tilgjengelige låtene?




15 SISTE
  KLASSIKEREN: Bitches B...
  KLASSIKEREN: The Beatl...
  KLASSIKEREN: 461 Ocean...
  KLASSIKEREN: Eagles
  KLASSIKEREN: That'll B...
  KLASSIKEREN: Tracy Cha...
  KLASSIKEREN: The Sun S...
  KLASSIKEREN: Folk Sing...
  KLASSIKEREN: Sail Away
  KLASSIKEREN: Doolittle
  KLASSIKEREN: Saturday ...
  KLASSIKEREN: The Stran...
  KLASSIKEREN: Buena Vis...
  KLASSIKEREN: There’s a...
  KLASSIKEREN: Something...