Søkeord:  
Søk
SISTE NYTT
  – Nå må det kjempes for KLM-ruta!
  Musikalsk komedie
  – Tippepenger gir kreftsyk livsglede
  Flest drukner i Møre og Romsdal

I BILDET: Korpsentusiasten

Navn: Fridgeir ”Friggen” Walderhaug
Alder: 46
Samboer med Ellen
Barn: Johannes (4), Lina (15), Alexander (17) og Charlotte (22)

Aktuell som: Årets leder for 17.-maikomiteen i Spjelkavik og korpsleder i Spjelkavik skolekorps.

Kultur
Tekst Kenneth Kamp   
Foto Kenneth Kamp   
(11/05/2011)
Som leder for korpskomiteen i Spjelkavik skolekorps gjennom åtte år, har Fridgeir Walderhaug også solid erfaring med å sitte i 17.-maikomiteen. Tre-fire ganger har han vært menig medlem, og i år er han leder for andre gang.

Det er nå gått ti år siden Fridgeir engasjerte seg i korpset, og to år senere ble han valgt til leder for korpskomiteen, som står for den daglige driften av korpset. Grunnen til dét, spøker han, er at han har snakketøyet i orden:

– Det er vel kanskje jeg som er den mest taleføre; i alle fall er det alltid jeg som blir brukt når det skal holdes en tale eller noe slikt...

Korpsmyten.
Selv om han selv raskt ble fanget inn som leder, mener Fridgeir at foreldre må slutte å være så redde for å la ungene være med i korps:

– Jeg kjenner til flere tilfeller der unger gledesstrålende har sagt at de hadde lyst å begynne i korpset, men når de så har kommet hjem og fortalt det, har de ikke fått lov, fordi foreldrene er redde for at det blir så mye å gjøre. Men det er bare en myte at det er så mye arbeid å være korpsforeldre. Det krever ikke mer enn at man er litt til stede sammen med barna, og det skulle nå bare mangle at man ikke er til stede for barna sine, sier han.

Likevel innrømmer Fridgeir at det kanskje har vært en tendens tidligere til at det har blitt litt mange loddsalg, basarer og andre aktiviteter som generer mer frustrasjon enn inntekter. Derfor har Spjelkavik kvittet seg med de fleste av de små og plagsomme aktivitetene og i stedet satset på større, sosiale arrangementer som engasjerer musikantene og som gir langt bedre inntekter.

Sirkus.
For Spjelkavik-korpset er også 16. mai en viktig og tradisjonell del av 17.-maifeiringa. De siste ti årene har det vært en årviss tradisjon at Cirkus Arnardo kommer til Spjelkavik, og korpset er faste gjester på forestillinga etter at de har spilt seg fra helsehuset og bort til sirkuset. Den som først og fremst kan takkes for dét, er Fridgeir:

– Jeg begynte å gjøre PR-arbeid og fotografering for Arnarsdo for ti år siden. Etter kort tid opplevde jeg at jeg ble tatt inn i varmen som venn av familien, forteller han.

Det var på oppdrag for Dagbladet at journalist og fotograf Fridgeir Walderhaug første gang ble kjent med Cirkus Arnardo, og i begynnelsen husker han at han hadde en del fordommer:

– Jeg fant raskt ut at forestillingene mange har om sirkusfolk er riv, ruskende gale. Sirkusfolk har et fascinerende liv, og de er noen utrolig arbeidsomme ordensmennesker. Det er bare å tenke på alt som skal rigges opp og ned i løpet av en dag, og den presisjonen som skal til i sirkusnumrene, så skjønner man at det er umulig å kombinere dette med alkoholmisbruk og slendrian, forklarer han.

SA, VG og Dagbladet. Det er altså som journalist og fotograf at Fridgeir Walderhaug har hatt hele sin yrkeskarriere. Det hele startet da han gikk skolelei på gymnaset og fikk seg jobb i gamle Sunnmøre Arbeideravis der han jobbet fram til konkursen. Deretter dro han til Oslo og VG, der han blant annet fikk fotoopplæring. 1985 gikk mot slutten og noen svært så hektiske måneder var i vente i avishuset:

– Bare et par måneder etter at jeg begynte, ble Olof Palme drept, og rett etter det igjen, skjedde Vassdal-ulykka, så det var en travel tid, med mange store nyhetssaker, minnes Fridgeir.

Etter hvert flyttet Fridgeir hjem til Ålesund og ble stringer (fast tilknyttet frilansarbeider) for Dagbladet. Gjennom årene som har gått, har det blitt mye reising rundt om i fylket, og Fridgeir har skrevet om det aller meste, fra idrett til drap. Én sak sitter særlig sterkt i minnet:

Lesja-saka. – Den saka som har gjort sterkest inntrykk, er nok Lesja-saka i 1987, der ei 14-årig jente fra Lesja ble kidnappet, voldtatt, drept og til slutt dumpet på Dyrkorn av en ålesunder. Jenta ble ikke funnet før seks måneder uker senere, da snøen smeltet.

– Jeg fulgte saka fra begynnelse til slutt, og det er sikkert noe av grunnen til at den har satt så sterke spor. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk, var at jeg ble invitert inn til foreldrene til jenta mens man ennå ikke visste hva som var skjedd; jeg husker dem som jordnære folk som fortsatt hadde håpet om at alt skulle gå bra.

Paralympics. Som journalist får man heldigvis også mange positive minner. De sakene som Fridgeir har hatt aller størst glede av å skrive om, er fra Paralympics:

– Jeg har dekket fire sommer-Paralympics og ett vinter-Paralympics som fotograf, sammen med journalist Einar Lindbæk, som jeg har kjent siden SA-tida. Det har vært ekstremjobbing med tre timer søvn i døgnet, men det har vært utrolig kjekt og fantastisk å få oppleve den idrettsgleden og det pågangsmotet som disse utøverne har! Det de presterer, overgår alt som friske eliteutøvere driver med.

Ut av korpset. Etter ti år i korpset er Fridgeir nå på vei til å gi seg. Nesteldstedattera la klarinetten på hylla i fjor, mens trommissønnen er på vei til å vokse ut av korpset. Da er tida inne for å la andre koster ta over. På den annen side skal man ikke se bort fra at Fridgeir melder seg på igjen når minstegutten kommer i korpsalderen om fem-seks år...


15 SISTE
  Martine har lagt Milan...
  Maritim folkefest i by...
  Slaktar utviklinga i j...
  Kunstnerisk eldorado i...
  I BILDET: Sommeraktivi...
  I BILDET: Korpsentusia...
  Stadig flere låner bøk...
  Maleren Bjarte Ytterla...
  Takker ja til å lage G...
  Han står bak den størs...
  I BILDET: Vil ha kunst...
  Foreslår verdens høyes...
  I BILDET: En maler, me...
  Planlegger storslått G...
  Kristin med imponerend...
annonse   
Nytt i Uka Forlag